NM-finalen endte med en 10. og en 11. plass. Fortsatt dårlige tider, men to veldig morsomme løp!
På det første løpet føltes starten elendig, det vil si de siste metrene inn til første sving. Jeg passerte på 11. plass etter første runde. De første rundene var det komplette kaos i de bakre rekkene, kamikaze-innbremsinger i hver sving og at kun to førere endte i grusen er et under. Etter å ha blitt passert av både Håvard og Caroline (nyopprykkede rookie-førere), bestemte jeg meg for at nok er nok. Caroline var det lite å gjøre med hun gled fra meg, mens Håvard var innen rekkevidde. Jeg endte på 10. plass etter å ha bremset meg forbi Håvard i depotsvingen. Bestetid mer enn 1.3 sekund bak persen.
Til neste løp ble det på grunn av rullerende tidsskjema en smull stress (dekkbytte), men denne gangen satt starten. Jeg holdt 7. plass i tre runder før førerne en etter en bremset seg forbi. Jeg tror jeg er en av det enkleste man kan bremse seg forbi
Til slutt havnet jeg bak Trym som jeg aldri kom forbi. Det ble en 11. plass og over 0.7 sekund bak persen.
Så da er NM-karrieren i roadracing avsluttet med to løp uten uhell og langt unna personlig rekord, men fortsatt med et flir i hjelmen under store deler av løpene. Clueless Racing er død og Capt. Slow er født – trackdays knugen!












